Jeg er ikke en løper (enda)

Dette er været denne uken. Det har også vært min andre sammenhengende uke med hotell-lunsj og snacks. Det er heldigvis snart slutt på det nå.

Etter den fantastiske turen i marka på mandag har det høljet ned. For første gang på en stund holdt jeg meg ikke til planen. Jeg fikk meg bare ikke til å dra ut i regnet på den rolige løpeturen tidlig i uka. Da innså jeg at jeg ikke er helt på plass som løper enda. Da jeg var yngre følgte jeg at en løpetur hjalp til  meg hva som helst fra problemer på jobb til bakrus, og jeg lot aldri være stoppe meg. Der er jeg ikke nå.

Uansett var intervall-treningen i henhold til plan. Den tok jeg på mølla, og hadde en bra 4×4 økt på den. PT’en min var syk på fredag, og avlyste – så ingen styrketrening på meg dene uken.

I helgen var jeg tilbake på planen, og gikk en lang tur på lørdag. I dag ble det en litt lengre løpetur på Fornebu enn forrige helg. Jeg la inn en sløyfe i løpet av turen, og senket farten litt. Da ble målet oppnådd med 10,5 km uten stopp. Jeg sliter litt med å holde farten nede når beina føles lette, men belønningen når man klarer det er jo at ikke kroppen føles helt nedkjørt etterpå.

Jeg krysser fingrene for at regnet slutter, og at sommeren har tenkt å vise seg snart. I morgen kommer det ny ukesplan.

Det lange løp

I dag har bloggen og maratonbeslutningen 1-ukes-feiring. For å klare det målet jeg har bestemt meg for må jeg trene meg opp til å kunne løpe en full maraton, og gå ned minst 25kg. Den første uken er jo alltid forholdsvis enkel. Motivasjonen er ny og resultatene kommer forholdsvis enkelt.

Søndag kommer til å være dagen for ukens oppsummering. Det er viktig å holde det gående i det lange løp for å komme helt i mål.

Uansett. Jeg er veldig fornøyd med denne ukens framdrift. Jeg har holdt meg til planen og vært releativt moderat med mine tilbøyligheter til å spise all den tilgjengelige ekstramaten jeg kan. Det er ikke så verst når jeg ser tilbake på en hotell-uke med konstant tilgang på god mat.

Jeg har gått ned nesten 2 kg siden forrige søndag, og har akkurat gjort unna denne ukens lange løpetur i grått vær. Det stoppet å regne i det jeg parkerte på Lysaker. Det var mye fuktighet i lufta hele turen, men regnet holdt seg unna. Det er veldig fint å løpe på Fornebu. Det er relativt flatt, og godt egnet til å trene seg opp til å løpe litt lengre turer. Jeg klarte målet mitt om bare å ta en pause i løpet av turen. Jeg løp en 10 km-runde  – den samme som sist søndag – i en vesentlig raskere fart enn sist helg. Jeg er litt usikker på om det nødvendigvis er en god ting. Jeg har en tendens til å løpe litt for fort tror jeg.

Alt i alt har dette vært en veldig god start på maratonprosjektet.

Intervalldag

I går var det intervalldag i henhold til ukesplanen. Jeg endte opp med en plan om å starte på Sognsvann og løpe 25 minutter så langt jeg kom mot Ullevålseter. Ikke en typisk intervall-trening kanskje, men mer langt og hardt. For meg er det utfordring nok å holde løpetakt opp hele veien. Det er mange kilo å dra på for hver høydemeter, og dem er det en del av på den turen. Det starter forholdsvis rolig, men drar seg til etterhvert. Etterpå blir det en rolig joggetur nedover bakkene og rundt Sognsvann.

Været var perfekt for løping i skogen. Ikke for varmt, og innimellom noe lett yr.

I starten kjente jeg på den litt for tunge lunsjen, men etterhvert løstnet det, og jeg klarte å holde en nogenlunde jevn fart oppover bakkene mot Store Åklungen. Jeg gjennomførte den samme økta for to uker siden, og jeg passerte snupunktet fra da etter ca 23,5 minutt. Det er motiverende å merke at treningen hjelper. Belønningen jeg fikk da jeg kunne jogge rolig ned i fantastisk sommer-, post-regn-, ettermiddagslys i skogen nedover bakkene igjen er vel verdt innsatsen opp.

I løpet av sommeren er målet å klare å løpe hele veien til Ullevålseter. Ikke på 25 minutter – det er rimelig urealistisk, men ved å øke lengden på “intervallet” gradvis samtidig som tempoet øker.

Bilde av Oskar Seljeskog, Flickr